I denne artikkelen på nettstedet vårt vil vi snakke om korsbåndsruptur hos hunder, et problem som vil påvirke deres ambulasjon og, derfor til deres livskvalitet. I tillegg er det en skade som vil forårsake betydelig smerte og vil derfor kreve veterinærhjelp, bedre om det er fra en spesialisert fagperson eller med erfaring innen ortopedi og traumatologi, et vesentlig krav hvis hunden vår må opereres.. I denne artikkelen vil vi også kommentere hvordan den postoperative perioden av denne typen intervensjon bør være, så fortsett å lese for å finne ut hvordan behandle korsbåndsruptur hos hunder, hva utvinning består av og mye mer.
Hva er korsbåndsruptur hos hunder?
Dette problemet er relativt vanlig og alvorlig og kan ramme hunder i alle aldre, spesielt hvis de veier mer enn 20 kg. Det oppstår på grunn av en plutselig ruptur eller degenerasjon Ligamenter er elementer som bidrar til å stabilisere leddene. I kneet til hunder finner vi to korsbånd: det fremre og det bakre, men det som har en tendens til å bryte hyppigere på grunn av sin stilling er det fremre, som forbinder tibia med lårbenet. Så dens ruptur, i dette tilfellet, gir ustabilitet i kneet.
Yngre, mer aktive hunder er mer utsatt for denne skaden, da de vil rive av leddbåndet, typisk fra traumereller ved å sette inn benet inn i et hull mens du løper, noe som gir en hyperekstensjon. På den annen side, hos eldre dyr, spesielt fra 6 års alder, hos stillesittende eller overvektige dyr, blir leddbåndet skadet av degenerasjon.
Noen ganger skader rupturen av leddbåndet også menisken, som er som en bruskpute som demper områdene der de må være leddet to bein, slik tilfellet er med kneet. Derfor, når menisken er skadet, vil leddet bli påvirket og kan bli betent. På lang sikt vil det forårsake degenerativ leddgikt og permanent h althet hvis den ikke behandles. Sidebåndene kan også være påvirket.
Symptomer på rupturert korsbånd hos hunder og diagnose
I disse tilfellene vil vi se at hunden plutselig begynner å h alte, og holder det berørte benet hevet, huket, dvs., uten å støtte den når som helst, eller du kan hvile bare fingrene på bakken og ta veldig korte skritt. På grunn av smerten forårsaket av pausen, er det svært sannsynlig at dyret vil skrike eller gråte intenst. Vi kan også legge merke til det hovne kneet, med mye smerte hvis vi berører det og, fremfor alt alt, hvis vi vil strekke det. Hjemme kan vi da palpere benet og lete etter kilden til skaden og identifisere symptomene på korsbåndsruptur hos hunder, også observere putene og mellom tærne, siden noen ganger er h altheten forårsaket av en skade på føttene.
Når smertene i kneet er identifisert, må vi ta med hunden vår til veterinæren, som vil kunne diagnostisere bruddetved å utføre en fysisk undersøkelse ved palpasjon av kneet, som ved den såk alte skufftesten. I tillegg kan du med en røntgen vurdere tilstanden til knebeina. Dataene vi gir vil også hjelpe på diagnosen, så vi må informere deg når h altheten dukket opp, hvordan den er, om den avtar med hvile eller ikke, eller om hunden nylig har fått et slag. Vi må vite at det er karakteristisk for korsbåndsruptur hos hunder at den begynner med mye smerte, som vil avta helt til rupturen rammer hele kneet, hvorpå smertene kommer tilbake på grunn av skadene rupturen forårsaker, som f.eks. artrose
Behandling av korsbåndsruptur hos hunder
Når vår veterinær har bekreftet diagnosen, er den foretrukne behandlingen kirurgi med sikte på å gjenopprette stabiliteten i leddet. En korsbåndsrivning som ikke behandles vil gi slitasjegikt i løpet av noen måneder. For å utføre denne operasjonen kan veterinæren velge mellom flere teknikker, som kan oppsummeres som følger:
- Ekstrakapsulære, de gjenoppretter ikke ligamentet og stabilitet oppnås ved postkirurgisk periartikulær fibrose. Suturer plasseres vanligvis utenfor leddet. De er raskere, men har dårligere resultater hos store hunder.
- Intracapsular, som er teknikker som tar sikte på å gjenopprette ligamentet gjennom vev eller implantat gjennom leddet.
- Osteotomiteknikker, mer moderne, bestående av å modifisere kreftene som lar kneet bevege seg og opprettholde stabilitet. Spesielt endrer de hellingsgraden til tibialplatået i forhold til patellarligamentet, slik at kneet kan artikulere uten å bruke det skadede leddbåndet. Det er teknikker som TTA (tibial tuberosity advancement), TPLO (tibial plateau leveling osteotomi), TWO (wedge osteotomi) eller TTO (trippel kneosteotomi).
Traumatologen, som vurderer det spesielle tilfellet for hunden vår, vil foreslå den mest passende teknikken , da de alle har fordeler og ulemper. For eksempel anbefales ikke TPLO til valper på grunn av skaden som kan oppstå i beinvekstlinjen når man utfører osteotomi. Uansett teknikk er det viktig å vurdere tilstanden til menisken Dersom det er skade må det også gripes inn, ellers fortsetter hunden å h alte etter operasjonen. Husk at det er fare for ruptur av korsbåndet i det andre benet i månedene etter det første.
Gjenoppretting etter avrevet korsbånd hos hunder
Etter operasjon kan vår veterinær anbefale fysioterapi, som vil bestå av øvelser som beveger leddet passivt. Selvfølgelig skal vi alltid følge deres instruksjoner. Blant disse aktivitetene skiller svømming seg ut, anbefales på det sterkeste hvis vi har mulighet til å få tilgang til en passende plass. Vi må også, for å oppnå best mulig restitusjon og unngå tap av muskelmasse, holde hunden vår med begrenset trening, som noen ganger innebærer å gi dem en liten plass, hvor du ikke har noen sjanse til å hoppe eller løpe, langt mindre gå opp og ned trapper. Av samme grunn må han gå en tur i kort bånd og vi vil ikke kunne slippe ham så lenge den postoperative perioden varer, før veterinæren vår slipper oss.
Konservativ behandling for korsbåndsruptur hos hunder dersom operasjon ikke er mulig
Som vi har sett, er den foretrukne behandlingen for korsbåndsruptur hos hund kirurgi. Uten det vil skaden på kneet i løpet av få måneder være så alvorlig at hunden ikke vil kunne ha god livskvalitet. Men hvis hunden vår allerede har slitasjegikt i kneet, er veldig gammel eller har en faktor som gjør det umulig å komme inn på operasjonsstuen, har vi ikke noe valg men å behandle det bare med anti-inflammatoriske midler for å lindre smertene, selv om vi må vite at det kommer en tid da de ikke lenger vil ha effekt.
