Hvilken funksjon har nervesystemet? Hvem som helst av oss kan svare på dette spørsmålet ved å si at sentralnervesystemet hovedsakelig tjener oss til å tenke, ha ideer, bevissthet og at vi ikke tar feil, men de nervøse systemet går utover.
Årsaken til dens eksistens er å gi dyr hovedkarakteristikken som skiller dem fra andre grupper av levende vesener, bevegelsen. Dyr kjennetegnes blant annet av vår evne til å bevege seg.
Dyr uten sentralnervesystem er ikke ikke-sansende dyr, vi må skille mellom oppfatning av miljøet og dets mulige trusler og tilstedeværelse eller ikke fra et sentralnervesystem.
I denne artikkelen på nettstedet vårt vil vi snakke om dyr uten sentralnervesystem, og starter med definisjonen av selve systemet og tilpasningene til dyr som ikke har det.
Hva er sentralnervesystemet?
sentralnervesystemet er en av de to underavdelingene av nervesystemet, som er ansvarlig for mange oppgaver, som å kontrollere alle funksjoner, organer og vev i kroppen. Sentralnervesystemet er sammensatt av hjernen og ryggmargen
Hjernen finnes inne i hodeskallen hos virveldyr og i den forreste delen av kroppen hos andre virvelløse dyr. Hjernen består av cerebro, grunnlaget for hukommelse og læring, cerebellum, med ansvar for kroppens motoriske funksjoner og hjernestammen, hvorfra en serie nerver som kontrollerer organer i hodet kommer ut, er den også i ladning av hjertefrekvens, pust og andre primære funksjoner.
Hvordan kontrollerer da dyr uten sentralnervesystem alle disse vitale funksjonene?
Hva har dyr som ikke har sentralnervesystem?
En av hovedkarakteristikkene som dyr har er bevegelseskapasiteten, for at denne kapasiteten skal eksistere må det være et sett med nerveceller eller et annet system som lar dem reagere på stimuli som oppstår i miljøet, ellers ville de forsvunnet.
Hver gruppe dyr har funnet den best egnede strategien for deres levemåte, så her er en liste over noen av dyrene mangler sentralnervesystem:
Sjøsvamper
Disse dyrene har ingen type vev ordentlig, nervøs, fordøyelses- eller luftveis. I stedet har de flere celletyper med spesifikke funksjoner:
- Pinacocytes: celler som dekker kroppen, det er ingen kommunikasjon mellom celler.
- Koanocytter: flagellerte celler som er ansvarlige for fordøyelsen.
- Mesohilo: mellomrom mellom laget av pinacocytter og choanocytter. Det rudimentære skjelettet av svamper og andre mindre kjente celletyper finnes her.
Svamper beveger seg ikke, de krever ikke sentralnervesystem, det er deres egne celler som oppdager endringer i miljøet og omorganisere i henhold til disse stimuli.
Manet
Maneter, som tilhører cnidarian phylum, har bevegelsesevne, men de har ikke sentralnervesystem. Så hvordan beveger de seg?
Sannheten er at maneter har liten bevegelseskapasitet, de kan bevege seg innenfor en vannsøyle, opp eller ned, men for å bevege seg sideveis trenger de vannstrømmer.
Nervevevet til maneter består av et sett med sanseceller som er innebygd i epidermis og gastrodermis (vev som kler det gastrovaskulære hulrommet eller "magen" til maneter). Disse sansecellene er i kommunikasjon med muskelceller og vil informere dyret om det er noen fare i nærheten, en matkilde eller andre endringer i miljøet.
Finn ut hvilken som er den største maneten i verden.
Acelomados
Acelomater er en gruppe veldig rudimentære dyr, men som allerede begynner å vise noe cefalisering, som er den evolusjonære prosessen der sanseorganene agglutineres ved den ene polen av kroppen.
Disse dyrene, visuelt veldig lik en orm eller snegl, har en nervøs ring ved en av polene på kroppen, som forgrener seg ut i åtte ribbein langs kroppen. I tillegg vises rudimentære øyne k alt ocelli for første gang hos disse dyrene.
Turbellarians
Turbellarians tilhører phylum Platyhelminthes. I denne dyregruppen er cefaliseringsprosessen enda tydeligere, men den er langt fra det som vises hos mer evolusjonært utviklede dyr som virveldyr.
Modellen av nervesystemet er veldig grunnleggende, dens "hjerne" er subepidermal med ringformet, med nervestrenger (en eller flere par avhengig av arten) som strekker seg langs kroppen. Selv om den som sagt har en mer konsentrert del (cefalisering), er den fortsatt et diffust sett med nerveceller som går gjennom kroppen.
Annelids
Det kjennetegn ved disse dyrene er at kroppen deres er delt inn i metamerer eller segmenterDens nervesystem er organisert på en slik måte at vi finner en primitiv hjerne i segmentet som tilsvarer hodet, hvorfra to ventrale nervestrenger kommer ut som danner en nerveganglion i hvert segment. Ganglia er grupper av nerveceller.
Oppdag også hvilke dyr som ikke har bein.
Bløtdyr
Det er i denne gruppen vi finner bøyningspunktet mellom det primitive og det mest moderne nervesystemet. Bløtdyr har et riktig cefalisk område, med hjerne, munn og sanseorganer.
De har en periesofageal ring og to par nerver (tetraneuron), to pedaler (bevegelsesmekanisme) og to viscerale (fordøyelses-, reproduktive), osv.). Hos mindre aktive dyr, som muslinger (muslinger), er den dårlig utviklet, men hos snegler, blekkspruter, blekksprut og blekksprut er den høyt utviklet og har flere ganglier hos de mest aktive.
Av alle disse grunnene kan vi si at bløtdyr har et sentralnervesystem, hver gang vi snakker om gastropoder og blæksprutter, og kl. en noe dårligere utvikling enn fisk eller pattedyr.
